Jeg har etter beste evne søkt på nettet for og prøve og finne opplysninger vedr. Produksjon av sparepærer, men det som jeg har funnet, tilsier at de blir produsert i Asia. Denne type pærer inneholder fra 1,5 til 5 milligram kvikksølv. Hvis man ser på de vanlige glødepærene så inneholder de bly, men bly er det lov til og resirkulere i Norge, i motsetning til kvikksølv.
Sparepærer inneholder en elektronikk del, den inneholder plast, glass og det « miljøvennlige» stoffet kvikksølv..
Jeg fant også noen artikler som ga utrykk for at det er mere energi krevende og produsere sparepærer, i forhold til glødepærer.
Under denne blokken skulle det handle om materialer som krever lite energi, mindre miljøfarlige materialer, fornybare materialer og resirkulerte materialer.
Ut ifra det jeg fant på nettet, så er MIN oppfatning at dette produktet ikke passer i denne blokken overhodet, når jeg tenker på miljøet.
Kvikksølv i sparepærer
I Norge er det forbudt med bruk av kvikksølv i produkter.
Det er gjort et unntak for små mengder kvikksølv i sparepærer. Det må nemlig være et minimum av kvikksølv i pæren for at den skal virke.
Regelverket i Norge og EU tillater at en sparepære kan inneholde opptil 5 milligram kvikksølv. Denne grenseverdien skal revideres i 2010.
Dette står på klif.sine nett sider. (Kima og forurensningsdirektoratet)
Produksjon
Norsk kvikksølvforslag på internasjonal høring
27.09.10 Klima- og forurensningdirektoratet og Det europeiske kjemikaliebyrået foreslår ytterligere begrensninger på bruken av kvikksølv i Europa. Forslagene sendes nå på internasjonal høring.
Kvikksølv er blant de farligste stoffene for miljø og menneskers helse. Få land har like strenge miljøkrav til bruk av kvikksølv som Norge, som lenge har vært i førersetet for strengere europeiske og internasjonale reguleringer. Norge gjør blant annet en stor innsats for å få på plass en internasjonal verdensomspennende konvensjon for å regulere bruken av kvikksølv.
Norsk innsats mot kvikksølv
-Norge har allerede et generelt forbud mot kvikksølv i produkter, med noen unntak.
-Kvikksølvtermometre til privat bruk ble forbudt i 1998 – 10 år før EU innførte forbud.
-Norske sykehus har for nesten 20 år siden sluttet med kvikksølvholdige blodtrykksmålere.
-Amalgam med kvikksølv til bruk i tannfyllinger er gradvis faset ut siden 1991.
-De totale norske kvikksølvutslippene er redusert fra omlag 7 tonn i 1985 til rundt 1 tonn i 2007. Det skyldes mindre utslipp fra olje- og gassvirksomhet og metallurgisk industri, samt regulering av bruk av kvikksølv i produkter.
-I 2009 ble verdens land enige om å forhandle fram en global bindende avtale for å redusere bruken av kvikksølv, etter omfattende påtrykk fra blant annet Norge.
– Mesteparten av kvikksølvet som tilføres norsk miljø i dag, kommer med luftstrømmer og produkter fra andre land. Internasjonale avtaler er nøkkelen til mindre kvikksølvforurensning både her og alle andre steder, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Brukes i plast
På vegne av Norge har Klif forslag om å forby produksjon, import, omsetning og bruk av fem kvikksølvforbindelser i hele EU.
Kvikksølvforbindelsene brukes blant annet i enkelte tettemidler, pakninger, deler i elektroniske produkter, hjul på rulleskøyter og kontorstoler og andre produkter av elastisk plast.
Grundig dokumentasjon
Forslaget er basert på omfattende og faglig grundig dokumentasjon av omfanget av bruk av disse kvikksølvforbindelsene, helse- og miljøeffekter samt økonomiske konsekvenser av forbudsvorslaget. Klif har dokumentert at det verken er tekniske eller økonomiske hindre for å slutte å bruke disse stoffene.
Når det gjelder minst mulig utslipp, så er det ganske vanskelig og finne ut av det, dette med energibruk, har vi bare utsagnene til forskningsmiljøene i Norge og forholde oss til, men de sier at det og produsere denne type lamper er mer energi krevende en for eksempel glødepærene. Vedr. Arbeidsmiljøet er det heller ikke lett og finne noe fra de eventuelle produksjons landene, jeg tror ikke at HMS er et utrykk som blir brukt ofte i disse landene.
Internkontrollen tror jeg hva jeg vil om.
Vi har jo lest en del om internkontrollen til feks. Telenors underleverandører i Bangladesh og deres like.
Transport og distribusjon
Hvis det stemmer at disse pærene bli produsert i Asia, så betyr det at det er et stykke og frakte disse, blir de frakte med båt vet vi hvor miljøvennlige disse er, det husker vi fra 1973, det året det var olje krise. Ved og senke farten med et par knop så ble forbruket av bunkers olje halvert. Den Norske flåten er modernisert, men hva med den asiatiske/kinesiske?
Hvis de blir fraktet i containere på ro-ro båter så er disse etter dagens opp fatning relativt miljø vennlige! Disse båtene er eiet av norske rederier.
Markedsføring
Troverdig markedsføringmateriell? Er det noen som har sett noen andre opplysninger en at man sparer strøm? Er det noen steder sett opplysninger ,om at pærene er noen miljøbomber, og at de ikke skal kastes i søppelen. Dette gjelder også forøvrig vanlige glødepærer, som inneholder bly., som nevnt tidligere kan bly i Norge gjenvinnes. Jeg har etter at vi fikk denne oppgaven, besøkt noen butikker, lest på emballasjen. HER MANGLER DET OPPLYSNINGER, mener jeg.
De såkalte billigkjedene , som f.eks. IKEA- clas ohlson har faktisk veldig god kunde informasjon. Prøv og les selv! De bruker data fra de forskjellige forskningsmiljøene for og underbygge sine påstander.
Når det gjelder « godt dokumenterte miljøpåstander/miljø merking så er MIN påstand at her mangler det generelt en hel del.
Bruk
Når det gjelder sparepærer i bruk, så er det mange advarsler, hvis pæren knuser. Dette gjelder kvikksølv damp. Noen pærer har et silikonbelegg utenpå for og unngå utånding av kvikksølv damp. Har vi noen garanti for at dette holder?
Billig kjedene har en meget god forklaring vedr. Lysstyrke, farge på lyset etc. De har også veldig god forbruker veiledning for at vi skal kunne finne rett pære.
De er veldig klare på i all sin kunde informasjon, om at dette er spesialavfall.
De lærde er veldig uenige om hvorvidt dette produktet stråler, eller støyer, jeg vet ikke.
Regnestykket vedr. Energiforbruket tar ikke med den faktor, at glødepærene avgir varme, det er ikke noe ulempe, her i landet, tror jeg.
Forlenget bruk
Er det sett noen beregninger om faseforskyvningen ? feks. At en 11w sparepære lyser som 60w, men bruker 65w fra nettet. Det vil si, «stjeler» 49w fra nettet, som igjen må produseres av et kraftverk, enten av vann, kull eller atomkraftverk.
Hvor er miljøgevinsten?Det bør gjøres en livssyklusanalyse for å beregne nettogevinsten ved sparepærer, sier sivilingeniør i MiSA AS, Christian Strande.
Kan det være noen god grunn til at andre land, bl.a. New Zealand har reversert på tvungen innføring av sparepæren, de mente at miljøgevinsten ikke var godt nok utredet.
Vi her oppe i nord har også dette med varme som en faktor, det skal sies etter og ha reist en del rundt i Europa, så er det vel bare vi her oppe hvor det er mørkt og kaldt, at vi «pakker» inn pærene i stoff. Også kaldt lampeskjermer.
Vi skal ha lys, men ikke «det» lyset.
Jeg ser hjemme, dette med energibesparelse, vi kunne med en fordel, brukt lysbryteren, skru av lyset i de rom vi ikke er i.
Hvor mer jeg leser og prøver og finne ut om dette, blir jeg for min egen del, mer og mer overbevist om at LED- pærene blir det riktige og bruke. Jeg er av den oppfatning om at utviklingen av LED- pærer, snart er der den bør være for og kunne fase ut glødepærene. Det finnes pr. i dag en god del forskjellige former på LED-pærene og med forskjellige farger. Det er dette med farge på lyset som er problemet med led-lys, men industrien arbeider med farge problematikken.
Avhending
Jeg søkte på STORE NORSKE LEKSIKON HER FANT JEG EN ARTIKKEL SKREVET AV Sverre K. Myren. Den tar for seg fordeler/ulemper, blant annet det faktum at pærene inneholder kvikksølv. Artikkelen sier noe om hvorfor pærene kalles ”sparepærer” det kommer av at avgitt lys effekt, er større en forbrukt effekt. Jeg oppfatter at dette er beregnet kun på pæra, ikke på overføringsnettet. Vedr. mengde av kvikksølv så varier oppgitte mengder fra 1,5 til 5 milligram.
Iflg. Norsk lov verk er det ikke lov å resirkulere kvikksølv for gjenbruk, det er ei lov til og sende dette produktet ut av landet for gjenbruk. Slik jeg da ser dette med sparepæren, er at Norge får et « berg» av brukte sparepærer, som bare må bli liggende i ro.
Ifølge produkt opplysningene fra clas ohlson så er det «kun en liten del av elektronikken som
deponeres» det betyr i klartekst- lagres. De har også noen pærer med silikontrekke, så da unngår man problemet med kvikksølv damp, hvis man er uheldig, og mister en pære i gulvet som knuser.
Min oppfatning er at dette med sparepærer, som vi kjenner til nå, vil måtte forsvinne meget raskt, når LED-pærene er optimale. Det har noe med miljøet og gjøre.
Dag Steinar Gulbrandsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar