Bærekraftig utvikling

Utvinning og produksjon av råvarer

Jeg har etter beste evne søkt på nettet for og prøve og finne opplysninger vedr. Produksjon av sparepærer, men det som jeg har funnet, tilsier at de blir produsert i Asia. Denne type pærer inneholder fra 1,5 til 5 milligram kvikksølv. Hvis man ser på de vanlige glødepærene så inneholder de bly, men bly er det lov til og resirkulere i Norge, i motsetning til kvikksølv.

Sparepærer inneholder en elektronikk del, den inneholder plast, glass og det « miljøvennlige» stoffet kvikksølv..

Jeg fant også noen artikler som ga utrykk for at det er mere energi krevende og produsere sparepærer, i forhold til glødepærer.

Under denne blokken skulle det handle om materialer som krever lite energi, mindre miljøfarlige materialer, fornybare materialer og resirkulerte materialer.

Ut ifra det jeg fant på nettet, så er MIN oppfatning at dette produktet ikke passer i denne blokken overhodet, når jeg tenker på miljøet.



Kvikksølv i sparepærer



I Norge er det forbudt med bruk av kvikksølv i produkter.
Det er gjort et unntak for små mengder kvikksølv i sparepærer. Det må nemlig være et minimum av kvikksølv i pæren for at den skal virke.
Regelverket i Norge og EU tillater at en sparepære kan inneholde opptil 5 milligram kvikksølv. Denne grenseverdien skal revideres i 2010.
Dette står på klif.sine nett sider. (Kima og forurensningsdirektoratet)


Produksjon

Norsk kvikksølvforslag på internasjonal høring
27.09.10 Klima- og forurensningdirektoratet og Det europeiske kjemikaliebyrået foreslår ytterligere begrensninger på bruken av kvikksølv i Europa. Forslagene sendes nå på internasjonal høring.
Kvikksølv er blant de farligste stoffene for miljø og menneskers helse. Få land har like strenge miljøkrav til bruk av kvikksølv som Norge, som lenge har vært i førersetet for strengere europeiske og internasjonale reguleringer. Norge gjør blant annet en stor innsats for å få på plass en internasjonal verdensomspennende konvensjon for å regulere bruken av kvikksølv.

Norsk innsats mot kvikksølv
-Norge har allerede et generelt forbud mot kvikksølv i produkter, med noen unntak.
-Kvikksølvtermometre til privat bruk ble forbudt i 1998 – 10 år før EU innførte forbud.
-Norske sykehus har for nesten 20 år siden sluttet med kvikksølvholdige blodtrykksmålere.
-Amalgam med kvikksølv til bruk i tannfyllinger er gradvis faset ut siden 1991.
-De totale norske kvikksølvutslippene er redusert fra omlag 7 tonn i 1985 til rundt 1 tonn i 2007. Det skyldes mindre utslipp fra olje- og gassvirksomhet og metallurgisk industri, samt regulering av bruk av kvikksølv i produkter.
-I 2009 ble verdens land enige om å forhandle fram en global bindende avtale for å redusere bruken av kvikksølv, etter omfattende påtrykk fra blant annet Norge.
– Mesteparten av kvikksølvet som tilføres norsk miljø i dag, kommer med luftstrømmer og produkter fra andre land. Internasjonale avtaler er nøkkelen til mindre kvikksølvforurensning både her og alle andre steder, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Brukes i plast
På vegne av Norge har Klif forslag om å forby produksjon, import, omsetning og bruk av fem kvikksølvforbindelser i hele EU.
Kvikksølvforbindelsene brukes blant annet i enkelte tettemidler, pakninger, deler i elektroniske produkter, hjul på rulleskøyter og kontorstoler og andre produkter av elastisk plast.

Grundig dokumentasjon
Forslaget er basert på omfattende og faglig grundig dokumentasjon av omfanget av bruk av disse kvikksølvforbindelsene, helse- og miljøeffekter samt økonomiske konsekvenser av forbudsvorslaget. Klif har dokumentert at det verken er tekniske eller økonomiske hindre for å slutte å bruke disse stoffene.

Når det gjelder minst mulig utslipp, så er det ganske vanskelig og finne ut av det, dette med energibruk, har vi bare utsagnene til forskningsmiljøene i Norge og forholde oss til, men de sier at det og produsere denne type lamper er mer energi krevende en for eksempel glødepærene. Vedr. Arbeidsmiljøet er det heller ikke lett og finne noe fra de eventuelle produksjons landene, jeg tror ikke at HMS er et utrykk som blir brukt ofte i disse landene.
Internkontrollen tror jeg hva jeg vil om.
Vi har jo lest en del om internkontrollen til feks. Telenors underleverandører i Bangladesh og deres like.


Transport og distribusjon

Hvis det stemmer at disse pærene bli produsert i Asia, så betyr det at det er et stykke og frakte disse, blir de frakte med båt vet vi hvor miljøvennlige disse er, det husker vi fra 1973, det året det var olje krise. Ved og senke farten med et par knop så ble forbruket av bunkers olje halvert. Den Norske flåten er modernisert, men hva med den asiatiske/kinesiske?
Hvis de blir fraktet i containere på ro-ro båter så er disse etter dagens opp fatning relativt miljø vennlige! Disse båtene er eiet av norske rederier.


Markedsføring

Troverdig markedsføringmateriell? Er det noen som har sett noen andre opplysninger en at man sparer strøm? Er det noen steder sett opplysninger ,om at pærene er noen miljøbomber, og at de ikke skal kastes i søppelen. Dette gjelder også forøvrig vanlige glødepærer, som inneholder bly., som nevnt tidligere kan bly i Norge gjenvinnes. Jeg har etter at vi fikk denne oppgaven, besøkt noen butikker, lest på emballasjen. HER MANGLER DET OPPLYSNINGER, mener jeg.
De såkalte billigkjedene , som f.eks. IKEA- clas ohlson har faktisk veldig god kunde informasjon. Prøv og les selv! De bruker data fra de forskjellige forskningsmiljøene for og underbygge sine påstander.

Når det gjelder « godt dokumenterte miljøpåstander/miljø merking så er MIN påstand at her mangler det generelt en hel del.

Bruk

Når det gjelder sparepærer i bruk, så er det mange advarsler, hvis pæren knuser. Dette gjelder kvikksølv damp. Noen pærer har et silikonbelegg utenpå for og unngå utånding av kvikksølv damp. Har vi noen garanti for at dette holder?
Billig kjedene har en meget god forklaring vedr. Lysstyrke, farge på lyset etc. De har også veldig god forbruker veiledning for at vi skal kunne finne rett pære.
De er veldig klare på i all sin kunde informasjon, om at dette er spesialavfall.

De lærde er veldig uenige om hvorvidt dette produktet stråler, eller støyer, jeg vet ikke.
Regnestykket vedr. Energiforbruket tar ikke med den faktor, at glødepærene avgir varme, det er ikke noe ulempe, her i landet, tror jeg.


Forlenget bruk


Er det sett noen beregninger om faseforskyvningen ? feks. At en 11w sparepære lyser som 60w, men bruker 65w fra nettet. Det vil si, «stjeler» 49w fra nettet, som igjen må produseres av et kraftverk, enten av vann, kull eller atomkraftverk.

Hvor er miljøgevinsten?Det bør gjøres en livssyklusanalyse for å beregne nettogevinsten ved sparepærer, sier sivilingeniør i MiSA AS, Christian Strande.


Kan det være noen god grunn til at andre land, bl.a. New Zealand har reversert på tvungen innføring av sparepæren, de mente at miljøgevinsten ikke var godt nok utredet.

Vi her oppe i nord har også dette med varme som en faktor, det skal sies etter og ha reist en del rundt i Europa, så er det vel bare vi her oppe hvor det er mørkt og kaldt, at vi «pakker» inn pærene i stoff. Også kaldt lampeskjermer.

Vi skal ha lys, men ikke «det» lyset.

Jeg ser hjemme, dette med energibesparelse, vi kunne med en fordel, brukt lysbryteren, skru av lyset i de rom vi ikke er i.

Hvor mer jeg leser og prøver og finne ut om dette, blir jeg for min egen del, mer og mer overbevist om at LED- pærene blir det riktige og bruke. Jeg er av den oppfatning om at utviklingen av LED- pærer, snart er der den bør være for og kunne fase ut glødepærene. Det finnes pr. i dag en god del forskjellige former på LED-pærene og med forskjellige farger. Det er dette med farge på lyset som er problemet med led-lys, men industrien arbeider med farge problematikken.

Avhending

Jeg søkte på STORE NORSKE LEKSIKON HER FANT JEG EN ARTIKKEL SKREVET AV Sverre K. Myren. Den tar for seg fordeler/ulemper, blant annet det faktum at pærene inneholder kvikksølv. Artikkelen sier noe om hvorfor pærene kalles ”sparepærer” det kommer av at avgitt lys effekt, er større en forbrukt effekt. Jeg oppfatter at dette er beregnet kun på pæra, ikke på overføringsnettet. Vedr. mengde av kvikksølv så varier oppgitte mengder fra 1,5 til 5 milligram.

Iflg. Norsk lov verk er det ikke lov å resirkulere kvikksølv for gjenbruk, det er ei lov til og sende dette produktet ut av landet for gjenbruk. Slik jeg da ser dette med sparepæren, er at Norge får et « berg» av brukte sparepærer, som bare må bli liggende i ro.

Ifølge produkt opplysningene fra clas ohlson så er det «kun en liten del av elektronikken som
deponeres» det betyr i klartekst- lagres. De har også noen pærer med silikontrekke, så da unngår man problemet med kvikksølv damp, hvis man er uheldig, og mister en pære i gulvet som knuser.

Min oppfatning er at dette med sparepærer, som vi kjenner til nå, vil måtte forsvinne meget raskt, når LED-pærene er optimale. Det har noe med miljøet og gjøre.

Dag Steinar Gulbrandsen

Intervju Skedsmo vg. skole

Livsløpets mørke side.

Livsløp har flere mørke sider.
Jeg vil her belyse at en livsløps syklus har et tvehodet sverd, med dette mener jeg at igjenbruk av et produkt kan og vil i de fleste tilfeller ha sjelden en økonomisk gevinst sett opp mot de
miljømessige fordelene.

Norge kan spare miljøet for 2-3 prosent av de nasjonale klimagassutslippene ved å øke materialgjenvinningen av avfall. Dette vil komme i tillegg til dagens besparelse ved gjenvinning som ligger på rundt 6 -7 prosent. Materialgjenvinning passer inn i det generelle bildet av klimatiltak ved at utslippsmålene ikke kan nås med ett tiltak alene.
Når vi leverer avfall til materialgjenvinning i Norge, blir det aller meste brukt til å produsere råvarer for industrien. Råvarene brukes så til å produsere ferdige varer. Når varer lages med utgangspunkt i avfallsbaserte råvarer, spares miljøet for utslipp av klimagasser knyttet til utvinning og bearbeidelse av nye, såkalt jomfruelige, råvarer. Den største nedgangen i klimagassutslipp som er knyttet til materialgjenvinning, skjer altså der de jomfruelige råvarene produseres. Denne produksjonen kan foregå mange steder i verden, og utslippsreduksjonen knyttet til materialgjenvinning i Norge vil derfor til dels foregå utenfor Norge.
Norges utslipp av klimagasser kan i prinsippet beregnes på to måter. Man kan beregne hvor store utslipp som skyldes nordmenns forbruk av varer og tjenester, uansett hvor i verden de foregår, eller man kan beregne de utslippene som faktisk skjer i Norge, uansett hvem som til syvende og sist er forbrukeren. I Kyotoavtalen er Norges utslippsmål knyttet til de utslippene som faktisk skjer i Norge, og det er disse utslippene som er beregnet i de offisielle tallene for norske klimagassutslipp. Det betyr at utslippskutt fra materialgjenvinning i Norge bare delvis vil vises i de norske utslippsberegningene.
Livsløpsanalyse
En livsløpsanalyse forsøker å belyse et problem ved å ta med alle faktorer i verdikjeden. For eksempel vil klimanytten ved materialgjenvinning påvirkes av endret energi- og transportbehov ved produksjon av ny vare, og hvilken avfallshåndtering materialgjenvinningen erstatter.
Livsløpsanalyser kan være svært kompliserte, og resultatet kan variere en del etter hvilke faktorer og betingelser som legges inn i beregningene (se eget avsnitt i slutten av artikkelen). Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. En livsløpsanalyse ser kun på nytte, og ikke på kostnad.
Klimanytten kan beregnes
Internasjonal forskning er kommet frem til en beregningsmetode for hvor store utslipp som unngås ved å bruke gjenvunnet avfall som råvarekilde. Utslippsbesparelsen avhenger av hvilket materiale som gjenvinnes. Ifølge Henryson og Goldmann (2007) er klimanytten følgende:
• Papir: 1,5 x
• Plast: 1,5-2,0 x (vesentlig mer for konstruksjonsplast)
• Glass: 0,6 x
• Stål: 1,0-1,3 x
• Aluminium: 10 x
• Kobber: Nesten 20 x
En klimanytte på 1,5 x betyr at når 1 tonn avfall går til gjenvinning, spares miljøet for 1,5 tonn CO2-utslipp. Tallene er beregnet ved hjelp av livsløpsanalyse (se tekstboks), og utslippsreduksjonen ved materialgjenvinning er målt i forhold til annen relevant avfallshåndtering, slik som deponering og forbrenning med energiutnyttelse.
Ved å kombinere tallene for klimanytte med statistikk over norske avfallsmengder (SSBs avfallsregnskap 2007) og klimagassutslipp (SSBs utslippsregnskap 2008) har vi kommet frem til hvor stor del av Norges klimagassutslipp det er mulig å spare inn ved materialgjenvinning. SSBs avfallsregnskap viser hvor mye avfall som oppsto i 2006, og hvordan avfallet ble behandlet (se tabell 1).
Dagens materialgjenvinning gir ifølge beregningene en utslippsbesparelse på rundt 3,1 millioner tonn CO2. I tillegg kommer besparelsen fra øvrige avfallstyper som tre, våtorganisk avfall (mat, slakteriavfall, og så videre), tekstiler, slam, spillolje med mer. Det antas derfor at vi sparte miljøet for klimagassutslipp på rundt 3,5 millioner tonn CO2 i 2006 ved å velge materialgjenvinning fremfor andre håndteringsformer. Dette tilsvarer 6-7 prosent av de norske klimagassutslippene.
Dersom alt papir-, plast-, glass- og metallavfall kunne gjenvinnes, ville besparelsen vært på rundt 5,3 millioner tonn CO2 i 2006, sammenlignet med ingen materialgjenvinning. I tillegg kommer besparelsen fra øvrige avfallstyper. Den maksimale utslippsbesparelsen ved materialgjenvinning antas derfor å ha vært rundt 6 millioner tonn i 2006. Det tilsvarer om lag 10-12 prosent av dagens norske klimagassutslipp (eksklusiv internasjonal luft- og sjøfart), eller 4-5 prosent over dagens besparelse.
Den maksimale besparelsen (se tabell 2) er imidlertid neppe oppnåelig, siden det er vanskeligere å øke gjenvinningsgraden jo mer som gjenvinnes. Det vil alltid være igjen en rest av avfallet som vanskelig lar seg utnytte, eller går tapt under gjenvinningen, og som derfor må behandles på en annen måte (for eksempel forbrenning eller deponering). Gjenværende potensial for klimagassreduksjoner ved materialgjenvinning anslås derfor til om lag 2-3 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Denne reduksjonen vil, som nevnt, i liten grad komme til å vises i de norske klimagassberegningene, siden den for en stor del skjer i utlandet.
Antar vi at andre land kan oppnå en tilsvarende klimanytte ved materialgjenvinning som Norge, vil land som i dag gjenvinner lite, kunne kutte klimagassutslippene med opp mot 10 prosent av sine egne nasjonale utslipp, hvis de gjenvinner maksimalt. Materialgjenvinning kan derfor betraktes som ett av flere klimatiltak, men er ikke alene nok til bringe utslippene ned til ønsket nivå. Ønsket nivå betyr her det nivået som utslippene må ned på innen 2050, for å begrense økningen i den globale middeltemperaturen til 2,0-2,4 °C. Det ligger på 15-50 prosent av 2000-nivået. En global temperaturøkning på over 2,0-2,4 °C kan føre til alvorlige skader på miljø og infrastruktur. (IPCC 2007).

Tallene viser kun klimanytte, ikke kostnad
Hva som er et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå for materialgjenvinning i Norge, må belyses gjennom en fullstendig kost-nytte-analyse for forskjellige valg av håndteringsmetode. Dette ligger utenfor rammene for artikkelen.
Beregningen av klimanytte som vi viser til her, bygger på over 100 livsløpsanalyser sammenfattet i en omfattende svensk rapport (Henryson og Goldmann 2007), og har derfor et bredt grunnlag.
Livsløpsanalyser er kompliserte, og beregningen av klimanytte avhenger av hvilke betingelser som er lagt til grunn for analysene. For eksempel: Hvor godt var avfallet sortert før det ble gjenvunnet? Hvor mye forringes materialene ved gjenvinning (forkorting av papirfibere, blanding av ulike metallegeringer, og så videre)? Under hvilke betingelser produseres de råvarene som avfallet eventuelt erstatter? Hvordan påvirkes det totale forbruket av råvarer når avfallsbaserte råvarer introduseres på markedet? Disse betingelsene kommer ikke klart frem av den svenske rapporten. I det videre arbeidet med miljøstatistikk om avfall og gjenvinning bør derfor beregningen av klimanytte per tonn gjenvunnet avfall kvalitetssikres.
Referanser
Henryson og Goldmann (2007): Jessica Henryson og Mattias Goldmann, på oppdrag for Återvinningsindustrierna. April 2007, «Återvunnen råvara – en god affär för klimatet».



Norge kan spare miljøet for 2-3 prosent av de nasjonale klimagassutslippene ved å øke materialgjenvinningen av avfall. Dette vil komme i tillegg til dagens besparelse ved gjenvinning som ligger på rundt 6 -7 prosent. Materialgjenvinning passer inn i det generelle bildet av klimatiltak ved at utslippsmålene ikke kan nås med ett tiltak alene.
Når vi leverer avfall til materialgjenvinning i Norge, blir det aller meste brukt til å produsere råvarer for industrien. Råvarene brukes så til å produsere ferdige varer. Når varer lages med utgangspunkt i avfallsbaserte råvarer, spares miljøet for utslipp av klimagasser knyttet til utvinning og bearbeidelse av nye, såkalt jomfruelige, råvarer. Den største nedgangen i klimagassutslipp som er knyttet til materialgjenvinning, skjer altså der de jomfruelige råvarene produseres. Denne produksjonen kan foregå mange steder i verden, og utslippsreduksjonen knyttet til materialgjenvinning i Norge vil derfor til dels foregå utenfor Norge.
Norges utslipp av klimagasser kan i prinsippet beregnes på to måter. Man kan beregne hvor store utslipp som skyldes nordmenns forbruk av varer og tjenester, uansett hvor i verden de foregår, eller man kan beregne de utslippene som faktisk skjer i Norge, uansett hvem som til syvende og sist er forbrukeren. I Kyotoavtalen er Norges utslippsmål knyttet til de utslippene som faktisk skjer i Norge, og det er disse utslippene som er beregnet i de offisielle tallene for norske klimagassutslipp. Det betyr at utslippskutt fra materialgjenvinning i Norge bare delvis vil vises i de norske utslippsberegningene.
Livsløpsanalyse
En livsløpsanalyse forsøker å belyse et problem ved å ta med alle faktorer i verdikjeden. For eksempel vil klimanytten ved materialgjenvinning påvirkes av endret energi- og transportbehov ved produksjon av ny vare, og hvilken avfallshåndtering materialgjenvinningen erstatter.
Livsløpsanalyser kan være svært kompliserte, og resultatet kan variere en del etter hvilke faktorer og betingelser som legges inn i beregningene (se eget avsnitt i slutten av artikkelen). Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. En livsløpsanalyse ser kun på nytte, og ikke på kostnad.
Klimanytten kan beregnes
Internasjonal forskning er kommet frem til en beregningsmetode for hvor store utslipp som unngås ved å bruke gjenvunnet avfall som råvarekilde. Utslippsbesparelsen avhenger av hvilket materiale som gjenvinnes. Ifølge Henryson og Goldmann (2007) er klimanytten følgende:
• Papir: 1,5 x
• Plast: 1,5-2,0 x (vesentlig mer for konstruksjonsplast)
• Glass: 0,6 x
• Stål: 1,0-1,3 x
• Aluminium: 10 x
• Kobber: Nesten 20 x
En klimanytte på 1,5 x betyr at når 1 tonn avfall går til gjenvinning, spares miljøet for 1,5 tonn CO2-utslipp. Tallene er beregnet ved hjelp av livsløpsanalyse (se tekstboks), og utslippsreduksjonen ved materialgjenvinning er målt i forhold til annen relevant avfallshåndtering, slik som deponering og forbrenning med energiutnyttelse.
Ved å kombinere tallene for klimanytte med statistikk over norske avfallsmengder (SSBs avfallsregnskap 2007) og klimagassutslipp (SSBs utslippsregnskap 2008) har vi kommet frem til hvor stor del av Norges klimagassutslipp det er mulig å spare inn ved materialgjenvinning. SSBs avfallsregnskap viser hvor mye avfall som oppsto i 2006, og hvordan avfallet ble behandlet (se tabell 1).
Dagens materialgjenvinning gir ifølge beregningene en utslippsbesparelse på rundt 3,1 millioner tonn CO2. I tillegg kommer besparelsen fra øvrige avfallstyper som tre, våtorganisk avfall (mat, slakteriavfall, og så videre), tekstiler, slam, spillolje med mer. Det antas derfor at vi sparte miljøet for klimagassutslipp på rundt 3,5 millioner tonn CO2 i 2006 ved å velge materialgjenvinning fremfor andre håndteringsformer. Dette tilsvarer 6-7 prosent av de norske klimagassutslippene.
Dersom alt papir-, plast-, glass- og metallavfall kunne gjenvinnes, ville besparelsen vært på rundt 5,3 millioner tonn CO2 i 2006, sammenlignet med ingen materialgjenvinning. I tillegg kommer besparelsen fra øvrige avfallstyper. Den maksimale utslippsbesparelsen ved materialgjenvinning antas derfor å ha vært rundt 6 millioner tonn i 2006. Det tilsvarer om lag 10-12 prosent av dagens norske klimagassutslipp (eksklusiv internasjonal luft- og sjøfart), eller 4-5 prosent over dagens besparelse.
Den maksimale besparelsen (se tabell 2) er imidlertid neppe oppnåelig, siden det er vanskeligere å øke gjenvinningsgraden jo mer som gjenvinnes. Det vil alltid være igjen en rest av avfallet som vanskelig lar seg utnytte, eller går tapt under gjenvinningen, og som derfor må behandles på en annen måte (for eksempel forbrenning eller deponering). Gjenværende potensial for klimagassreduksjoner ved materialgjenvinning anslås derfor til om lag 2-3 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Denne reduksjonen vil, som nevnt, i liten grad komme til å vises i de norske klimagassberegningene, siden den for en stor del skjer i utlandet.
Antar vi at andre land kan oppnå en tilsvarende klimanytte ved materialgjenvinning som Norge, vil land som i dag gjenvinner lite, kunne kutte klimagassutslippene med opp mot 10 prosent av sine egne nasjonale utslipp, hvis de gjenvinner maksimalt. Materialgjenvinning kan derfor betraktes som ett av flere klimatiltak, men er ikke alene nok til bringe utslippene ned til ønsket nivå. Ønsket nivå betyr her det nivået som utslippene må ned på innen 2050, for å begrense økningen i den globale middeltemperaturen til 2,0-2,4 °C. Det ligger på 15-50 prosent av 2000-nivået. En global temperaturøkning på over 2,0-2,4 °C kan føre til alvorlige skader på miljø og infrastruktur. (IPCC 2007).

Tallene viser kun klimanytte, ikke kostnad
Hva som er et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå for materialgjenvinning i Norge, må belyses gjennom en fullstendig kost-nytte-analyse for forskjellige valg av håndteringsmetode. Dette ligger utenfor rammene for artikkelen.
Beregningen av klimanytte som vi viser til her, bygger på over 100 livsløpsanalyser sammenfattet i en omfattende svensk rapport (Henryson og Goldmann 2007), og har derfor et bredt grunnlag.
Livsløpsanalyser er kompliserte, og beregningen av klimanytte avhenger av hvilke betingelser som er lagt til grunn for analysene. For eksempel: Hvor godt var avfallet sortert før det ble gjenvunnet? Hvor mye forringes materialene ved gjenvinning (forkorting av papirfibere, blanding av ulike metallegeringer, og så videre)? Under hvilke betingelser produseres de råvarene som avfallet eventuelt erstatter? Hvordan påvirkes det totale forbruket av råvarer når avfallsbaserte råvarer introduseres på markedet? Disse betingelsene kommer ikke klart frem av den svenske rapporten. I det videre arbeidet med miljøstatistikk om avfall og gjenvinning bør derfor beregningen av klimanytte per tonn gjenvunnet avfall kvalitetssikres.
Referanser
Henryson og Goldmann (2007): Jessica Henryson og Mattias Goldmann, på oppdrag for Återvinningsindustrierna. April 2007, «Återvunnen råvara – en god affär för klimatet».

Windows løper i spiral

En tradisjonell måte å klassifisere programvare på, er å skille mellom programvare som yter tjenester til menneskelige brukere og programvare som yter tjenester til annen programvare. Den første kategorien kalles applikasjonsprogramvare og den andre systemprogramvare.
Operativsystemer Windows er eksempler på den siste typen som innehoder bl. a. programvare for håndtering av grensesnitt mot maskinvare ( drivere ), håndtering av prosesser og minneallokering.

Programvaresystemer skiller seg fra andre systemer og produkter ved at de ikke har en typisk produksjonsprosess. Det har gitt opphavet til et V-formet livsløp. Et eksempel på dette finner vi på figuren som er hentet fra Software engineering ( Sommerville, 2004 )

En livsløpsprosess er den dokumenterte beskrivelsen av det prosjektspesifikke livsløpet basert på en livsløpmodell.
Innen hver fase gjennomføres en rekke prosesser som også kalles livsløpsprosesser. Disse prosessene gir retningslinjer for effektiv utvikling og videreutvikling av programvaren.
Økonomer knytter et livsløp til marked og salgsvolum. For dem gjelder modellen i denne figuren.


I ISO/IEC 12207 Standard for information technology – Software life cycle processes grupperes aktivitetene som kan utføres i løpet av livsløpet til programvare i tre grupper. Det er primærprosesser, støtteprosesser, og organisasjonsprosesser. Hver gruppe har flere delprosesser.

For primærprosessene har vi fem delprosesser: innkjøprosessen, leverandørprosessen, utviklingsprosessen, driftprosessen, vedlikeholdsprosessen.
For støtteprosessene har vi åtte delprosesser: dokumetasjonsprosessen, konfigurasjonsstyringsprosessen, kvalitetssikringsprosessen, verifikasjonsprosessen, valideringsprosessen, gjennomgåelsesprosessen, revisjonsprosessen, problemløsningsprosessen.
For organisasjonsprosessene har vi fire delprosesser: styringsprosessen, infrastrukturprosessen, forbedringsprosessen, opplæringsprosessen.
I et prosjekt henter man de prosessene som prosjektets egetart krever og putter dem inn i faser hentet fra en livsløpmodell slik at man får en skreddersydd total livsløpsprosess for det aktuelle systemet.
I Technical report ISO/IEC TR 15271 Information technology – Guide for ISO/IEC 1207 finner vi en evolusjonær livsløpmodell for vår produkt. I den modell følger man på en måte en syklus bestående av fire faser: planlegg hva som skal gjøres, gjør det, sjekk resultatet, ta aksjon og start en ny syklus.

Her representerer hver runde i spiralen en fase. Man starter med plannleging og undersøkelse av krav og muligheter. Et spesielt trekk ved denne modellen er at den legger opp stadig vurdering av risikoer, dvs. Finne ut hva som kan gå galt og sørge for å fjerne eller redusere risikoen. Prototyper bidrar til å avklare krav og risikofaktorer.

Verktøy

En vanlig klassifisering av verktøy er denne:
- Verktøy brukes som støtte til enkeltoppgaver. Eksempler er kompilatorer og editorer.
- «Workbench» er et sett med verktøy som støtter hele faser i livsløpet. Verktøy for å finne og spesifisere krav er et annet eksempel.
- Omgivelser skal støtte opp under alle eller de fleste fasene i livsløpet. En omgivelse kan bestå av flere «workbench» som er integrert sammen


Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alfaversjon av Windows er en tidlig versjon som blant annet brukes til interne testformål. Betaversjon er et stadium i utviklingen av et dataprogram. Betaversjoner kommer etter eventuelle alfaversjoner, men før såkalte release candidates (utgivbar kandidat). Om stadiene bare er for intern testing eller for alle som måtte ønske det, er opp til utvikleren. Poenget med å navngi et stadium i utviklingen er å teste programvaren for å finne bugs.

Microsoft har følgt denne utvikling av Windows de siste versjonene:
- Alfaversjoner (nummerert med et firesifret tall. Eks: Windows XP 0001)
- Betaversjon 1 – x (når Windows begynner å bli kjørbart)
- Release Candidate 1 og 2 (som er mer eller mindre fullt operative operativsystem)
Betaversjonene og release candidate-ene er også nummerert med firesifrede tall, men blir også gitt navn som Beta og Release Candidate.

Windows siste utgaver

LCA Papir

Livsløpsanalyse (LCA) for Papir

Papir:

Papiret er antatt oppfunnet i Kina år 105 e.kr. av evnukken Ts'ai Lun fra det østlige Han Dynasti.

Papir som de fleste andre produkter og tjenester forurenser ikke nevneverdig i seg selv. Det er imidlertid fabrikkene som produserer dem, lastebilene som frakter dem, forbrukeren som bruker dem og forbrenningsanlegget for avfall som står for de største utslippene.

Papir er den varegruppe som gikk i bresjen for miljøtilpassede innkjøp på midten av 1980-tallet.

Utvinning og produksjon av råvarer:

Papir produseres av cellulosemasse. Massen består av cellulosefiber fra bar- eller løvtrær. Fiberne frilegges på mekanisk eller kjemisk måte, og sammenføyes med lim og fyllstoffer med trestokken som hovedbestanddel. Til og med innsamlet returpapir kan anvendes som fiberråvare.

Produksjon:

Ved såvel masse- som papirproduksjonen oppstår betydelige miljøproblem. Som eksempel kan nevnes utslipp av klorerte organiske forbindelser til vann og utslipp av svovel- og nitrogenforbindelser til luft. De klororganiske forbindelser som dannes når papirmasse klorblekes brytes ned meget langsomt i naturen og kan skade livet i havet og innsjøer alvorlig. Svovel- og nitrogenforbindelser er forsurende for både jord og vann. Produksjon av cellulosemasse medfører også utslipp av metaller. Kjemikaliebruken innen skogsindustrien er betydelig. Skogbrukets påvirkning på det biologiske mangfoldet er dessuten også et sentralt problem.
Papirmaskin

Markedsføring og salg:

Miljømerking - Miljøkravene for Svanemerking av papirprodukter omfatter mange ulike krav hvor de fleste relateres til produksjon av masse og papir.

 

Forlenget bruk:

Bruk av returpapir ved papirproduksjon reduserer utslipp, ressurs- og energibehov. Hvert tonn av nytt fiber som byttes ut mot returfiber innebærer en teoretisk energibesparelse på 6 MWh

Avhending:

Papirfabrikkene utarbeider stadig nye og innovative måter å gjenbruke avfall.

De fleste papir-produkter er resirkulerbare. Kontor papir, konvolutter, melkekartonger osv. kan bli resirkulert og til slutt brent som bioenergi.

Tommy

Oppgave, ferdig, juni 2011!


Gruppens digitale kompetanse skal synliggjøres.

• Alle gruppene skal ha en felles blogg. (link på fronter)  Der skal gruppas digitale kompetanse synliggjøres. Utprøving av forskjellige type verktøy.

• Min skoles bruk av ikt/plattformer, muligheter og utnyttelse?

• Hva betyr ikt for mitt programfagområde? Eksempler på bruk.

• Hva betyr styringsdokumentene? (læreplan, fagplan...)

• Henvisning til læringsmateriale.

• Mitt læringsobjekt. (ett pr gruppemedlem)

IKT kompetanse

Nå har de fleste i gruppa opprettet msn-konto, google-konto, skype-konto og facebook-konto.